Min fjerde tur i år og jeg hadde sett både rådyr og elg fremme i jordekantene. Bukken hadde vist seg frem også, så jeg visste at han bodde der!

Jeg snek meg forsiktig ut mot en høyde i åkeren, da jeg fikk se et dyr som lå og hvilte foran meg! Jeg stivnet til og håpet at dyret ikke oppdaget meg. Plasseringen min var dårlig, men jeg ble sittende på huk å vente. Da det reiste seg, så jeg at det var et smaldyr. Det trakk mot skogen - men dukket snart opp igjen. Det været noe, og var tydlig urolig - så spant det av sted - og DER kom bukken som skremte henne! Rifla kom raskt opp. Satt rett på bakken og måtte strekke meg for å komme klar av meter langt korn. Dette var ikke en god skytestilling. Dyret sto veldig urolig i min kikkert - eller var det motsatt? PANG, skuddet gikk, og jeg mistet både balanse og fokus.

Da jeg samlet meg, var bukken borte. Det var skumring og jeg var ikke mye bekvem med situasjonen. Gikk ned til skuddplassen og fant raskt blod. Heldigvis lett å se i en gul åker. Mer blod og kjøttrester lengre bak - noe som tydet et urent "kant-treff". Så meg rundt og fikk se et dyretråkk som gikk inn i skogen. Gikk inn der og fant nye blodspor på en tørr grein. Skogen var ganske åpen, men ingen dyr var å se. Sto stille en stund mens mange dårlige tanker fór igjennom hodet. Da hørte jeg krafsing lenger opp og vest! Gikk etter lyden og fant dyret.
Bukken var liten - men lettelsen stor. En tretakker - festmat i fryser'n og trofé på veggen!